Tareutsett for 2022 har startet. Endelig er vannet kaldt nok til at andre organismer som vokser på sukkertaren ikke er like dominerende i vannet. Dette utgjør en trussel for sukkertaren.
Taren trives best i kaldt vann, og vokser naturlig fra høst til vår. I midten av juni begynner den å gå i oppløsning på grunn av for høy temperatur i vannet og algeoppblomstring.
Denne høsten skal det settes ut mellom 7,5 til 8,5 kilometer tau med sukkertare. Utsett av sukkertare krever både kapasitet, bemanning og utstyr, det er derfor de tar det over to måneder. Nøyaktig hvor mye som settes ut ukentlig, vil variere, avhengig av været, men totalt vil mellom 60 til 70 kilometer med tau gå med.
Det er i sjøgapet nord for Austevoll sukkertaren skal vokse seg stor. Når den er satt ut, kan man så vidt skimte tauene med sukkertare, om man står nært nok. Tauene ligger nemlig ikke dypt, bare en halv meter under vannoverflaten. Her får taren alt den trenger for å vokse seg stor: næringssaltene nitrogen og fosfor fra havet og tilstrekkelig sollys. Det trengs hverken ferskvann, fôr eller gjødsel. I tillegg brukes det ikke landareal, så de positive sidene er mange. Visste du for eksempel at alger i sjøen også står for størstedelen av oksygenproduksjonen i verden? Og at tare er en mer effektiv karbonfanger enn regnskog?
Før stiklingene settes ut i sjøen har de allerede stått 6-7 uker i store tanker med sjøvann i stiklingsanlegget. Anlegget er lokalisert på Reksteren, på Tysnes og her produseres sukkertarestiklingene. Før de settes i tankene blir taren sådd ut på tynne tau. I løpet av tiden i tanken vokser de til omtrent 2 centimeter, og er stor og sterk nok til å kunne vokse i sjøen.
Når de skal ut i sjøen tvinnes det tynne tauet rundt et større tau, kalt bæreline. I løpet av tiden i sjøen vokser taren fort og mye, noe som gjenspeiles i vekten. Vanlig høsteklar sukkertare er mellom 1 og 2 meter, men den kan også bli opptil 4-5 meter lang. Et tau på 1 meter med sukkertare kan veie opptil 10 kilo i våtvekt. Det tykke tauet er derfor der for å tåle vekten til den høsteklare taren.
Sukkertare (Saccharina latissima) hører til algefamilien. Den er brun, avlang og med rysjer. Det er den mest vanlige tarearten i Norge, og mellom 5 og 25 % av verdens sukkertare finnes i Norge. Ifølge felthåndboken “Alger i farger”, er arten veldig vanlig langs hele kysten, særlig på beskyttede steder. Sukkertaren har og en vid geografisk utbredelse i Arktis, og de nordlige deler av Atlanterhavet og Stillehavet.
Når taren høstes i mai, fermenteres den og sendes til Danmark hvor den brukes til husdyrfôr, blant annet til kyr. Kyr har veldig høyt metanutslipp, og når kyr spiser tare gjør det faktisk at de raper (og fiser) mindre! I tillegg har tarmhelsen til smågriser vist seg å bli bedre, med mindre behov for antibiotika.
Ja takk, jeg vil gjerne motta e-post med middagstips og inspirasjon om sjømat, kampanjer og aktuelle nyheter i henhold til Lerøys personvernerklæring.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her:
