Derfor er det bedre for miljøet at du velger fisk

Miljømessig bærekraft har blitt et viktig aspekt med hva vi bør spise, og de nordiske kostholdsrådene anbefaler nå å ha mer fisk enn rødt kjøtt på tallerken. Ut ifra et helseperspektiv er anbefalingen å spise maks 350 gram rødt kjøtt i uken, og av hensyn til miljøet bør inntaket være langt lavere enn dette. Anbefalingen er nå på 300-400 gram fisk i uken fra bærekraftige forvaltede bestander. 200 gram av dette bør være fet fisk.  

70 prosent av jordens overflate er dekket med vann, derav 95 prosent saltvann. Likevel er det estimert at kun fem prosent av maten vi spiser kommer fra havet. I dag er jordareal og ferskvannstilgang under press, og det blir tydelig at vi må se til havet for å kunne møte matbehovet til en verdensbefolkning i vekst. Når vi snakker fisk og bærekraft må vi dele inn i to deler: villfanget hvitfisk, og rødfisk fra havbruk. 

Villfanget hvitfisk – et sunt valg med lavt Co2-avtrykk

La oss begynne med den magre hvitfisken. Når du kjøper våre Lerøy-produkter i butikken, kan du være sikker på at hvitfisken er fanget i norske farvann og bearbeidet og pakket i Norge. Fisket er strengt regulert for at vi ikke skal tære på bestanden i havet, og all videreforedling av fisk til ferdige produkter i butikk skjer i Norge. Å holde fisken i landet før den ender i butikken, er mindre belastende på miljøet, og gir en ekstra trygghet for deg som forbruker. I tillegg skapes det arbeidsplasser langs kysten. Norsk hvitfisk har med andre ord et lavt Co2-avtrykk, og er skikkelig sunt, godt og trygt valg.

Laks og ørret fra havbruk – smart teknologi og bærekraftig fôr 

I tillegg til bærekraftig fangst av hvitfisk langs hele kysten, har Lerøy et sterkt fokus på smart havbruksteknologi og fiskehelse i produksjon av laks og ørret. Fôret som brukes i havbruk består vanligvis blant annet av fiskeolje fra villfanget fisk, noe laks og ørret spiser mye av i naturen. I fremtiden blir det knapt med fiskeolje, og Lerøy er derfor tidlig ute med å i tillegg bruke mikroalgeolje for å sikre at fisken har et forsvarlig nivå av omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Fiskehelse og bærekraft går hånd i hånd, og nedsenkbare og semi-lukkede merder rulles nå ut for å sikre at fisken har det så bra som mulig, og begrense behovet for lusebehandlinger.  

Den norske havbruksnæringen er i førersetet når det kommer til bærekraftig matproduksjon. Coller Fairr Protein Producer Index rangerer årlig verdens største proteinprodusenter på en rekke bærekraftskriterier. På toppen troner norsk havbruksnæring, og deriblant Lerøy.  

Les mer: Sjømat en klimavinner i år igjen

Matproduksjon vil dessverre alltid ha visse miljøavtrykk, men det er vårt ansvar å gjøre disse så små som mulig. Sammenlignet med annen proteinproduksjon kreves det også mye mindre energitilførsel til varme, ferskvann og fôr. For eksempel krever det 1,2 kg fôr for å produsere en laks på 1 kg. Til sammenligning kreves det 3 og 8 kg for å produsere henholdsvis 1 kg svin og 1 kg storfe. Laks er en effektiv matkilde med en høy spiselig andel. Lerøy prøver å utnytte hele fisken, og ikke la viktige ressurser gå til spille 

Den norske havbruksnæringen er i dag av betydelig størrelse, med en stor eksportandel. De Lerøy-produktene du får kjøpt i Norge kan du være trygg på er produsert, foredlet og pakket i Norge, og bør spises med både god samvittighet og godt tilbehør. 

Lerøy har ambisiøse mål 

Lerøy har et stort og ambisiøst mål, og det er å kutte klimautslippet med 46 prosent innen 2030. Det jobbes kontinuerlig og dedikert med å både redusere og måle våre utslipp i hele verdikjeden. I 2022 var det ifølge PWCs klimaindeks kun ti av de 100 største selskapene i Norge som hadde rapportering og utslippskutt i tråd med Parisavtalen, deriblant Lerøy.  

Du kan lese mer om hvordan Lerøy jobber med bærekraft i  Bærekraftsbibliotek.