Ofte stilte spørsmål om vår verdikjede

Det settes ekstra strenge krav til økologisk laks med hensyn til dyrevelferd og miljøpåvirkning. En av de viktigste forskjellene er at oppdrettslokalitetene blir brakklagt i dobbelt så lang tid som konvensjonelle anlegg. Dette innebærer at driften avsluttes regelmessig og fisken fjernes fra anlegget. Hensikten med denne brakkleggingen er å fremme god fiskehelse samtidig som det er et effektivt tiltak for å forebygge og bekjempe smittsomme sykdommer. I tillegg har økologisk laks større plass i merdene og spiser kun økologisk fôr.

ASC står for Aquaculture Stewardship Council og er en global standard som Lerøy tar i bruk for å fremme en miljømessig og sosialt bærekraftig produksjon. Det fungerer som et anerkjent kvalitetsstempel som gagner både de ansatte og hele næringen.

Les mer om våre sertifiseringer her.

Aquaculture Stewardship Council-standarder

Marine Stewardship Council er et miljømerke som garanterer at vår villfangede sjømat er fisket på en bærekraftig måte. Merket er utviklet av FNs mat- og landbruksorganisasjon og ISEAL som er den globale medlemsforeningen for bærekraftsstandarder for fisk og sjømatprodukter.

Les mer om sertifiseringen her.

Bli MSC-sertifisert - Fiskerier | Marine Stewardship Council

En merd er en innhegning i sjøen som benyttes for å drive oppdrett av fisk. En merd består av en flytering som holder notposen og er laget slik at fisk ikke kan svømme ut av den. Det finnes flere varianter av merder: åpen merd (den mest tradisjonelle), semi-lukket merd og lukket merd.

merd – Store norske leksikon

Produksjonen av laks begynner i kar som står på land. Her blir rogn fra stamfisk befruktet. Når rognen klekkes får man en plommesekkyngel. Denne har en sekk på magen som den får næring fra. Rundt 4-6 uker etter klekking er plommesekken tom og den begynner å ta til seg fôr. Da flyttes den over fra klekkekaret til et større kar. Den er yngel i omtrent 1,5 måned. Etter 8-15 måneder i ferskvann er laksen klar for å settes i matfiskanlegg i sjøen. Siden klekkingen har fisken gjennomgått store forandringer i en naturlig prosess som kalles smoltifisering. Disse forandringene skjer for at laksen skal kunne leve i saltvann. Før utsett til sjø vaksineres smolten slik at den er klar og robust til et liv i havet. Den er smolt i ca. 8-15 måneder. Laksen holdes i merder i sjøen der den får vokse i 14-22 måneder. Hele prosessen fra lakserognen blir klekket til laksen er fullvokst og spiseklar tar ca. 2-3 år.

Les mer om hvordan vi produserer fisken vår her

Lerøy har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 46% innen 2030. Dette har vi gjort gjennom Science Based Target som er godkjent av The Steering Committee of The Science Based Targets initiative. De setter mål for hvor mye og hvor raskt aktører skal redusere sine samlede klimautslipp og er et samarbeid mellom CDP, WWF, FN og WRI.

Arbeidet med å redusere Lerøys klimaavtrykk involverer tiltak som å utvikle alternative fôringredienser og drivstoffkilder, bruk av utslippskalkulator i tillegg til elektrifisering for å redusere fossilt brensel. Lerøy sitt ESG- og bærekraftsarbeid strekker seg også lenger enn miljøutfordringen, og vi arbeider blant annet med å sikre inkluderende arbeidsplasser uten diskriminering.

Er du interessert i å lære mer om vårt arbeid? Les mer her.  

Lakselus er en liten parasitt som finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule. Lakselus lever og formerer seg på laks og ørret i saltvann, noe som potensielt kan føre til velferdsproblemer for fisken. Lakselus er en av hovedutfordringene i oppdrettsnæringen, og det arbeides kontinuerlig med å utvikle nye teknologier og produksjonsmetoder for å redusere disse utfordringene på en skånsom måte. Lakselus påvirker ikke mattryggheten eller kvaliteten på laksen.

Lakselus | Havforskningsinstituttet

Kveis er en parasittisk rundorm som ofte forekommer hos fisk, spesielt villfisk som sild, makrell og torsk. Normalt lever kveisen i innvollene til fisken, noe som fjernes ved slakting. Leting etter kveis inngår i våre daglige kvalitetsrutiner, men kveis langt inne i fiskekjøttet kan være vanskelig å oppdage. Dersom man får det i seg kan man oppleve å få mageproblemer eller allergiske reaksjoner. Med det sagt vil steking, koking eller baking av fisken med en kjernetemperatur på minst 60 grader ta livet av kveisen slik at det vil være helt trygt å spise.

Oppdrettet laks og ørret kan konsumeres uten varmebehandling eller frysing, da fôret den får ikke inneholder kveis.

Parasitten kveis: Disse larvene kan du finne i fiskekjøttet | Havforskningsinstituttet

Lerøy Ocean Forest produserer sukkertare og blåskjellmel som er to svært bærekraftige råvarer. Mens sukkertare livnæres av næringssaltene nitrogen, fosfor og CO2 fra havet, kombinert med tilstrekkelig sollys, er blåskjell en såkalt filterspiser. Det vil si at de ikke må mates, men selv henter ut det de trenger av næring fra vannet - de livnærer seg på planteplankton og dyret hoppekreps. Det er i tillegg en proteinkilde med lavt karbonavtrykk, og er spiselige både for mennesker og dyr. På lang sikt er målet at tare og blåskjellmel kan brukes i fôret til fiskene fremfor fiskemel, som et bærekraftig og kortreist alternativ.

Les mer om vår satsning på tare og blåskjellmel her.