Havbunnsforhold og biologisk mangfold

UTFORDRINGER

Verdens voksende befolkning vil trenge en stadig økende mengde mat for å overleve. Våre ulike typer matproduksjon vil alltid sette fotavtrykk på miljøet, og lakseproduksjonen vil også sette fotavtrykk ettersom den har innvirkning på havbunnen under oppdrettsanlegg.

LERØYS AMBISJONER PÅ DETTE OMRÅDET

Vår ambisjon er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat innen 2025. Vi har som mål å produsere mat uten å påvirke det biologiske mangfoldet og områdene rundt lokalitetene våre, som havbunnen og kystsonene negativt. Med andre ord har vi som mål å oppnå skårer fra miljøundersøkelser av «svært gode» eller «gode» miljøforhold for alle anlegg.

Vi har som mål å identifisere løsninger som lar oss minimere karbonavtrykket vårt, sikre fremtiden vår som oppdrettere og ta ansvar for å brødfø en voksende befolkning.

HVORDAN VI JOBBER PÅ DETTE OMRÅDET

En del av vår innsats for å minimere smittepress og miljøpåvirkning er å ha en periode på minimum to måneder annethvert år hvor et enkelt anlegg legges brakk, rengjøres og desinfiseres. Anleggene er inndelt i soner for å muliggjøre koordinering av brakkperioder. I 2021 var hvert anlegg brakklagt i 142 dager i gjennomsnitt.

Fôrkontroll er en viktig del av arbeidet med å forhindre overbelastning. Hver merd er utstyrt med to kameraer for å overvåke fôringsprosessen, slik at fôringen stoppes når fisken ikke lenger spiser. Dedikerte og spesialiserte operatører overvåker denne prosessen kontinuerlig. Operatørene overvåker også antall fisk, vekst og fôrfaktor for å sikre full kunnskap til enhver tid om hvor mye fisken i en merd forventes å konsumere.

HVORDAN VI MÅLER VÅR PÅVIRKNING

Alle oppdrettsanlegg i bruk overvåkes jevnlig ved bruk av vanlige overvåkingsprogrammer. MOM B og/eller MOM C miljøundersøkelser gjennomføres minst årlig i nærsonen ved hvert oppdrettsanlegg i forbindelse med biomassetopper / maksimal produksjonskapasitet. Disse undersøkelsene er utført av uavhengige selskaper i henhold til NS 9410 og er basert på Akvakulturdriftsforskriften.

MOM B-analysene er undersøkelser av gripeprøver som samles jevnt fordelt under bunnen av oppdrettsanlegget. Undersøkelsene er delt inn i tre deler; fauna, kjemisk og sensorisk gjennomgang. Poengsummen gis fra 1-4 på hver parameter på hver gripescoop, hvor 1 er det beste resultatet. Den totale poengsummen er gjennomsnittsverdien av alle parametere og grab scoops. Dersom poengsummen er 3 eller 4, må det iverksettes tiltak for å forbedre tilstanden til anlegget.

I tillegg til B-undersøkelser gjennomføres også MOM C-undersøkelser. C-undersøkelsen er en trendovervåking av bunnforholdene i overgangssonene fra oppdrettssonen og utover i resipienten. Denne studien er basert på kartlegging av fauna på bløtbunn, som er utført i henhold til relevante ISO-standarder. I tillegg er hydrografiske, geologiske og kjemiske støtteparametere inkludert. Denne utvidede trendovervåkingen utenfor lokalområdene gjøres med en frekvens som kan øke basert på tilstanden fra hver undersøkelse.

Mål per KPI 2021

Maks gjennomsnittlig MOM B-score: 1,5 (gjennomsnittlig poengsum for alle undersøkelser i kalenderåret for lokasjoner i drift det året)

Andel av anlegg i koordinert brakksone: 100 %

Resultat: Alle anleggene inngår i samordningssonene for fiskehelse og brakkperioder.

Gjennomsnittlig antall dager brakk per anlegg: Minimum 60 dager

Mål per KPI 2022

MOM B score innen 1 eller 2 for alle lokasjoner

Andel av anlegg i koordinert brakksone: 100 %

RESULTAT PER KPI

HANDLING TATT PÅ GRUNN AV RESULTATER PER KPI

På bakgrunn av resultater fra MOM B-undersøkelsene iverksettes tiltak der dette er nødvendig. Det kan være redusert produksjon i en periode, brakklegging, flytting av tomt mv.

Det er igangsatt et pilotprosjekt ved en marin lokalitet med kommersiell drift for oppsamling av slam. Målet med dette prosjektet er å minimere karbonavtrykket på havbunnen under anlegget. Dette er det første forsøket som involverer innsamling av gjørme fra kommersielle, fullskala marineanlegg.

Prosjektet har potensial til å bidra til utvikling av ny teknologi for innsamling i tradisjonelle anlegg med åpent merdsystem. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med STIM, og er delvis finansiert av Innovasjon Norge.

Konsernet arbeider målrettet med å korte ned produksjonstiden i sjøen ved å produsere stor smolt ved bruk av RAS-teknologi.

I 2013 ble Ocean Forest stiftet sammen med miljøorganisasjonen Bellona. Ocean Forest følger en strategi for å oppnå mer effektiv resirkulering av de uutnyttede ressursene i miljøene rundt oppdrettsanlegg. Dette innebærer utnyttelse av restprodukter fra fiskeproduksjon til å produsere arter på et lavere nivå i næringskjeden.

Makroalger og mikroalger krever næringssalter for å vokse, og næringssalter er et avfallsprodukt fra for eksempel fiskeoppdrett. Skjell lever av mikroalger og andre partikler i havet. Dette gir mulighet for mer effektiv resirkulering av uutnyttede ressurser i miljøene rundt oppdrettsanlegg, samtidig som vi øker vår marin biomasseproduksjon uten å måtte tilføre mer fôr eller gjødsel og samtidig holde havet renere.

Et av målene er å utrede mulighetene for bruk av blåskjell eller blåskjellmel som ingredienser i fôr. Et annet fokuspunkt er å fange nitrogenfosfor og CO2 fra tangproduksjon. I 2021 ble det slaktet rundt 300 tonn fra Lerøys lokaliteter.