Sertifiseringer

Et viktig verktøy i konsernets kvalitets- og miljøarbeid, er sertifisering i tråd med internasjonale standarder.

ASC (Aquaculture Stewardship Council)

Lerøy Seafood Group har vært involvert i utviklingen av ASC-standarden siden 2004. I 2013 var Lerøy verdens første selskap som sertifiserte en havbrukslokalitet i henhold til ASC-standarden. ASC-sertifisering garanterer at vår havbruksaktivitet gjennomføres på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Våre prosesseringsanlegg blir også revidert, for å sikre sporbarhet av sertifiserte produkter.

Hovedmomenter i ASC-standarden:

• Etterlevelse av lover og regler.
• Bevaring av naturlige habitater og biologisk mangfold.
• Bevaring av vannressurser.
• Bevaring av artsmangfold og ville populasjoner gjennom forebygging av rømming.
• Bruk av bærekraftige innsatsfaktorer, inkludert fôr.
• God fiskehelse, herunder ingen unødvendig bruk av antibiotika og kjemikalier
• Sosialt ansvar for arbeidstakere og lokalsamfunn som blir påvirket av virksomheten. https://www.asc-aqua.org/

Lerøy øker stadig andelen sertifiserte lokaliteter, og alle Lerøy sine sjølokaliteter drives i samsvar med kravene i ASC-standarden.

Global G.A.P

Global G.A.P er en standard som fremmer matsikkerhet, minimal miljøpåvirkning med tanke på biologisk mangfold, og oppfyllelse av krav til fiskevelferd og de ansattes helse og sikkerhet. Standarden dekker produksjonsprosessen fra rogn til slakting av fisk, og den sikrer sporbarhet for sertifiserte produkter gjennom slakteprosessen, foredling, salg og distribusjon.

Hovedmomenter i Global G.A.P standarden:

• Mattrygghet: Standarden er basert på matsikkerhetskriterier utviklet fra generisk HACCP*.
• Miljø: Standarden har to deler; en for miljøvern og en for god akvakultur praksis for å minimere de negative miljøeffektene fra akvakultur.
• Ansattes helse, miljø og sikkerhet: Standarden fastsetter globale kriterier for arbeidstakernes helse og sikkerhet i produksjonsanleggene, og inneholder retningslinjer for sosiale utfordringer.
• Fiskevelferd: Standarden fastsetter globale kriterier for fiskevelferd i produksjonsanleggene.
• *HACCP (Hazard Analytical Critical Control Point): System for farekartlegging og risikoanalyse i næringsmiddelindustri, der man brukersom kritiske kontrollpunkter for å kontrollere risikoer. globalgap.org

1) Forskningskonsesjoner er tidsbegrenset med en varighet på tre år fra prosjektstart. Konsesjonene har ikke innkjøpspris, og derfor ingen avskrivninger. FoU-konsesjonen tildelt Lerøy Aurora i tabellen over tilhører juridisk sett Akvaplan Niva (tredjepart), men drives av Lerøy Aurora.

2) Undervisningskonsesjoner er tidsbegrenset med en varighet på 10 år. Lisensene har ikke innkjøpspris, og derfor ingen avskrivninger. Undervisningskonsesjonen som er tildelt Lerøy Aurora i tabellen tilhører juridisk sett Troms- og Finnmark Fylkeskommune (tredjepart), men drives av Lerøy Aurora. Konsesjonen tildelt Lerøy Sjøtroll tilhører Hordaland Fylkeskommune (tredjepart), men drives av Lerøy Sjøtroll.

Innovasjon gjennom spesielle konsesjoner

Lerøy Seafood Group har flere lokaliteter/konsesjoner for å sikre bærekraftig innovasjon.

PÅVIRKNING PÅ ØKOSYSTEMER

Konsernets mål er å minimere miljøavtrykket av vår virksomhet. Vi fisker bare arter fra bestander som forvaltes godt, og vi tar i bruk arbeidsmetoder og utstyr som har et så lite fotavtrykk som mulig.

Vårt mål er å unngå skadelige påvirkninger på arter forårsaket av inngrep i det naturlige miljøet i fjordsystemene, herunder sedimentering på havbunnen.

KPI (viktige nøkkeltall):

KPI Biologisk mangfold

Vi opererer i områder der ville bestander av laksefisk lever, og rømming av oppdrettet fisk vil kunne påvirke genetikken i ville bestander.

Vi har implementert NYTEK-standarden (minimumskrav til teknisk standard), og vi samarbeider på løpende basis med leverandører for å forbedre og utvikle utstyr. Dette for å sikre at alle våre lokaliteter har tilgang til utstyr som er av høyeste tekniske standard.

Risikoanalyser og skriftlige prosedyrer hjelper oss til å drive lokalitetene på en sikker måte, inkludert å forebygge rømming. Blant andre konkrete tiltak, så kontrolleres regelmessig den tekniske tilstanden til fortøyninger, flåter, fartøy og utstyr. Det brukes dykkere og ROV (fjernstyrte undervannsfarkoster) til å sjekke notposer, og de ansatte har kompetanse til å forebygge rømming.

Faktiske hendelser med rømming og hendelser som kan føre til rømming, rapporteres til Fiskeridirektoratet.

Lenker

Policy: Rømming

KPI: Rømming

Antall rømte fisk i 2021: 4. En nedgang på 204 fisk (98%) fra 2020.  

Hovedmål: 0 rømming

Godkjenning kan gis etter kartlegging av økologisk status, gyteområder for marine arter, biologisk mangfold og evt. tilstedeværelse av truede arter i området.

Såkalt MOM B-undersøkelse gjøres under produksjon på havbrukslokaliteter, for å overvåke påvirkning på sjøbunnen.

MOM-B står for:

M - matfiskanlegg (production facility)

O - overvåkning (monitoring)

M - modellering (modelling)

MOM-B-undersøkelsen og evaluering utføres av en uavhengig tredjepart og innebærer prøvetakning av havbunnen under og i umiddelbar nærhet til merdene på lokaliteten.

Analysen har tre deler:

• Faunaundersøkelse
• Kjemisk undersøkelse (pH og redokspotensial)
• Sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, mudringsvolum og gjørmedybde)

Alle parametere får en score jf. i hvilken grad sjøbunnen er påvirket av organisk stoff.  Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den høyeste akkumuleringen der gravende bentiske organismer kan leve i sedimentet.

På grunnlag av disse undersøkelsene får lokaliteten en totalscore, som også gir en indikasjon på når den neste MOM-B-undersøkelsen skal utføres. Undersøkelsen skal gjennomføres med faste frekvenser basert på resultatene fra forrige trendovervåkning. Overvåkningen er risikobasert på den måten at dårlig tilstand fører til hyppigere undersøkelser på lokaliteten.

Det blir også regelmessig utført andre undersøkelser på hver lokalitet. Disse inkluderer måling av biomasse og beregning av tetthet, måling av oksygennivå i sjøen, måling av strøm, undersøkelser av vannkvalitet, måling av siktedyp, dykking etc.

Hver lokalitet er også knyttet til nabolokaliteter i et sonebasert samarbeid på tvers av selskaper, for å kunne samarbeide om lusekontroll, smitteforebygging, forebygging av rømming etc.

KPI: MOM B score 1-2 for alle lokaliteter

MOM C

Konsernet gjennomfører også MOM C-undersøkelser. C-undersøkelsen er en trendovervåking av bunnforholdene i overgangssonene fra produksjonssonen og utover i resipienten. Denne studien er basert på kartlegging av fauna på myk sjøbunn, som er utført i samsvar med relevante standarder. I tillegg er hydrografiske, geologiske og kjemiske støtteparametere inkludert. Slike utvidede trendovervåkinger utføres med den frekvens som er påkrevd, avhengig av miljøtilstand på lokalitetene og krav i sertifiseringer og tillatelser.

KPI: Biologisk mangfold 

KOBBER

Kobber er et naturlig forekommende kjemisk element som kan være giftig ved forekomst av høye nivåer i det marine miljøet. Nøtene kan behandles med anti-groe-midler, og disse kan inneholde kobber. Spyling av nøter i produksjonsperioden kan være nødvendig for å sikre god vannkvalitet for fisken i merdene. Lerøy Seafood Group bruker lavtrykks undervannsspyler for å redusere avgivelse av kobber til miljøet.

LSGs leverandører utvikler nye løsninger både for anti-groebehandling av nøter, og nye typer notlin. Dette for å ha flere verktøy i «verktøykassa» for nothåndtering.

Alle notposer rengjøres, repareres og behandles på landanlegg for nothåndtering etter bruk på en sjølokalitet. Rengjøringsanlegg på land har null kobberutslipp, slik norsk lovgivning krever.

Hovedmål: Redusere utslipp av kobber

Brakklegging

Som en strategi for å minimere smittepress og miljøpåvirkning, blir alle sjølokaliteter brakklagt og vasket/desinfisert annethvert år. I alle regioner der konsernet har virksomhet, er brakk- og produksjonsperioder koordinert i soner, definert av selskapene som har aktivitet i området (gjennom ABM, Area Based Management), og avklart med myndighetene.  

Hver lokalitet i et definert koordinert område brakklegges annet hvert år, i minst to måneder. Innenfor hvert områdebasert forvaltningsområde er det minst én måneds koordinert brakkperiode annethvert år.

I 2021 ble hver av konsernets sjølokaliteter brakklagt i gjennomsnitt i mer enn fire måneder (142 dager).

Hovedmål: Gjennomsnittlig brakklegging per lokalitet: Minimum 60 dager.

Gjennomsnittlig brakkleggingsdager per lokalitet:

TETTHET

Den maksimale tillatte tettheten av laks/ørret i en merd er 25 kg/m³. Gjennomsnittlig tetthet i konsernets merder er langt under dette, og fisken har svært god plass. I 2021 var gjennomsnittlig tetthet 8,4 kg/m³.     

I produksjon av atlantisk laks og regnbueørret er god fiskehelse og fiskevelferd svært viktig, og som havbrukere er vi forpliktet til å overholde både etiske og lovfestede standarder.

For å sikre at vi kontinuerlig oppfyller disse forpliktelsene, har konsernet valgt å investere betydelige ressurser i forebyggende tiltak for fiskehelse, og dette er en viktig del av produksjonsstrategien for hele konsernet.

God fiskehelse er altså en forutsetning for god produksjon og dermed også for gode økonomiske resultater. Det er altså mange insentiver for å sette fiskehelse og fiskevelferd øverst på agendaen for havbruk.

Hovedmål tetthet: Mindre enn 25 kg/m³ 

Vi bryr oss om fisken vår og aksepterer fullt ut vårt etiske ansvar som følger med oppdrett av fisk. Konsernets mål er kvalitative, og for å oppnå dem kreves det kontinuerlig overvåking og målrettet innsats gjennom hele verdikjeden for havbruk.

Obligatorisk opplæring i fiskevelferd for alle ansatte omfatter lovverk, dyrevelferd, fiskebiologi, stress, sedasjon, bedøvelse og avliving. Andre temaer som dekkes er naturlig atferd, miljøkrav, vannkvalitet og fysiologi. Ansatte læres også opp i interne prosedyrer for håndtering av fisk.

Velferdsindikatorer brukes gjennom hele produksjonssyklusen. På prosessanleggene evalueres fiskevelferd gjennom produksjonstrinnene, og særlig i forbindelse med bedøvelse og avliving. Alle våre prosessanlegg som slakter fisk bruker enten elektrisk eller mekanisk bedøvelse.

Indikatorer som øyerullerefleks og åndedrettsbevegelser overvåkes og registreres daglig. Effekt av bedøvelse, samt korrekt bløgging overvåkes også, og i tilfelle feil brukes reservesystemer. I tilfelle feil på strømforsyning vil et reservesystem for strøm bli igangsatt.

I tilfelle behov for å avlive fisk på land- eller sjølokaliteter, brukes enten et godkjent legemiddel til bedøvelse, eller et effektivt slag mot hodet (eller stikk i hjernen). Personell som håndterer levende fisk, gjennomgår kurs i fiskevelferd minst hvert 5. år, og de blir også veiledet av fiskehelsepersonell, som besøker lokalitetene minst månedlig.

Under transport av fisk i brønnbåter gjennomføres det et risikobasert overvåkings- og kontrollprogram for vannkvalitet. Denne overvåkingen inkluderer parametere som temperatur, oppløst oksygen og pH. Grenser er satt i henhold til transportens varighet, tetthet av fisk i tanker og fiskens størrelse.

Hvilke tiltak tar vi til for å håndtere fisken så forstiktig som mulig?

Konsernet etterstreber å minimere håndteringsoperasjoner som involverer levende fisk. Så lite håndtering som mulig fremmer fiskehelse og fiskevelferd, og dette er et sterkt fokus.

Vi bruker skriftlige prosedyrer som styringsverktøy for vår produksjon. Prosedyrene hjelper oss med å standardisere operasjoner i hver livsfase, og de oppdateres når vi får ny avgjørende kunnskap om fiskevelferd. På denne måten tilegner hele organisasjonen seg den nye kunnskapen raskt og effektivt.

Smolt

Pumper, transportrør, sorteringsutstyr og vaksinasjonsutstyr kontrolleres med jevne mellomrom og eventuelle skader eller defekter repareres før bruk.

Under større operasjoner som vaksinering og sortering, kontrolleres fisken for eventuelle skader med jevne mellomrom. Dersom det oppdages skader på fisk, må utstyret sjekkes for eventuelle feil.

Alle komponenter som brukes under utsett til sjø sjekkes regelmessig. Hvis det oppstår situasjoner der det registreres en økt forekomst av mekanisk påført skade, stoppes leveransen inntil årsaken til skaden er undersøkt og korrigert.

Sjøfase

I forbindelse med utsett kontrolleres fisk for mekaniske skader som kan ha blitt påført i forbindelse med transporten. Hvis det viser seg at det er tilstedeværelse av mekanisk påførte sår, vil leveringsprosessen bli gjennomgått.

Når fisk trenges sammen under ulike former for håndtering, har vi egne prosedyrer som beskriver hvordan dette skal utføres for å forebygge skader.

Ved ikke-medkamentelle behandlinger utføres velferdsscreening av fisken før og etter behandlingen. På denne måten dokumenteres påvirkning av fisken, og om det er behov for tiltak for å redusere eventuelle negative konsekvenser.

RENSEFISK

Selskapet produserer rundt 10 millioner rognkjeks per år. Dette innebærer en høy grad av selvforsyning, som igjen sikrer forutsigbarhet for leveranser og gjør det mulig for oss å styre  målrettede forbedringstiltak, og slik sikre forutsigbarhet og biologiske forbedringer i produksjonen.

Velferd for rensefisk er et fokusområde, og vi erkjenner utfordringene med oppdrett av rensefisk. Samtidig beveger våre tiltak oss i riktig retning, biologisk. Våre rensefisklokaliteter på land har gjennomført forbedringstiltak innen drift og biosikkerhet, noe som gir betydelige forbedringer for biologi og velferd for rensefisk.

Disse tiltakene dekker et bredt spekter og består av:

• Screening og seleksjon av foreldrefisk
• Verdikjede regionalisering
• Optimale miljøforhold
• Optimal ernæring
• Forbedringer innen logistikk og håndtering
• Generelle biosikkerhetstiltak som desinfeksjon av inngående vann, hygienesoner i tid og rom
• Produksjonsbiologi

Etter overføring til lakselokaliteter, når rensefisken utfører sin funksjon ved å spise lakselus, fer det fremdeles noen utfordringer, for eksempel bakterielle infeksjoner.

Tiltak for å forbedre velferden er:

• Ha dedikert personell som gir daglig oppfølging
• Legge til rette for naturlig adferd ved å lage et godt habitat
• Tilby fôr med tilpasset ernæringssammensetning
• Fremme god helse gjennom forebyggende tiltak (bl.a. vaksinering)
• Gi helsetilsyn på lik linje med laks og ørret

I tillegg tilstreber vi å ikke benytte flere rensefisk enn det som anses nødvendig for å opprettholde god lusekontroll.

Minst månedlig utføres helsekontroll, som utføres av autorisert fiskehelsepersonell (veterinær eller fiskehelsebiolog). Rensefisken som følger med til slakteriet, blir bedøvd og avlivet.

Hovedmål: Bedre overlevelsesraten etter overføring til sjølokalitet.

Hovedmål: Ingen sykdom og god fiskevelferd.

POLICY: Fish health and fish welfare

KPI: Fish health and fish welfare

SONESAMARBEID 100%

Alle våre sjølokaliteter deltar i et sonebasert samarbeid med andre havbruksselskaper. I alle regioner der konsernet har virksomhet, koordineres brakklegging og nye utsett i soner annethvert år. Dette samarbeidet innebærer også koordinering av samarbeid om lakseluskontroll og -bekjempelse, håndtering av sykdom og andre spørsmål der løsningen på problemet krever en felles, koordinert innsats.

FoU-prosjekter innen fiskevelferd og oppdrett

Konsernet deltar i mange forskjellige forskningsprosjekter for å være i forkant når det gjelder best mulig fiskehelse og implementering av ny teknologi og kompetanse.

Prosjektene kan grovt deles inn i tre kategorier, som omhandler:

• Lakselus
• Behandling
• Overlevelse

De fleste av våre pågående prosjekter vil inngå i en av disse kategoriene.

Eksempler på prosjekter: Oksygenering i merde, Fôring og kardiomyopatisyndrom, Sår på smolt, Vaksineforsøk, Fiskevelferdsindikatorer og teknologi, Bakterielle sår hos laks i sjøfasen, Sår på postsmolt, Skjelettdeformiteter hos ørret, Helse og vekst hos smolt.

HÅNDTERING AV SYKDOM

Vi arbeider med sykdomshåndtering etter prinsippet om forebygging. Forebygging av problemer før de oppstår er det primære målet, og for å oppnå dette arbeider vi etter en plan som er basert på forebyggende prosedyrer.

Vårt arbeid med sykdomsbehandling er basert på anerkjente prinsipper. Disse er igjen basert på biologisk kunnskap og holdninger, der opplæring for våre ansatte og et internt kontrollsystem legger grunnlaget for driften. Sykdomsforebygging og -håndtering overvåkes av autorisert dyrehelsepersonell, som også spiller sentrale roller knyttet til Lerøys kontinuerlige læring og utvikling av beste operasjonelle praksis.

Vi tar sikte på å oppdrette fisk med produksjonsforhold som ivaretar de biologiske kravene til alle arter. Tetthet og vannkvalitetsparametere, som temperatur, saltholdighet og oksygen, skal tilpasses behovene til fisk i forskjellige livsfaser. Vi har et spesifikt vaksinasjonsprogram og vaksinerer 100 % av fisken vår før utsett i sjø.

Hovedmålet for fiskehelse og -velferd er å øke fiskens overlevelse gjennom produksjonssyklusen og verdikjeden. Dødelighetsraten for laks grunnet virussykdommer har blitt redusert med 19,4% i løpet av de to siste årene.

Alle ansatte som er involvert i håndtering av levende fisk, deltar i opplæring med fokus på fiskevelferd.

Fiskehelsen overvåkes og utfordringer håndteres med et samspill av forebyggende og operasjonelle tiltak. Bruk av medikamenter holdes til et minimum, med grundig vurdering av bruk.

Det brukes kun godkjente legemidler med dokumentert miljøpåvirkning i henhold til kravene til Legemiddelverket, og effekt og toleranse overvåkes og dokumenteres. Dersom det brukes medikamenter som tilsettes fôret, gjøres det en grundig beregning og overvåking av utfôringen, for å unngå spill av medisinert fôr.

BRUK AV MEDISINERING

Medisin brukes bare når dette anses hensiktsmessig og nødvendig.

Vi bruker utelukkende lisensierte produkter, og alle medisinresepter utstedes av autorisert fiskehelsepersonell. Lerøy Seafood Group har i dag mellom 20 og 30 personer ansatt som autorisert dyrehelsepersonell.

Kjemikalier som brukes i avlusningsmidler, aktivt stoff (kg) per tonn brutto tilvekst

Link

Policy: Medisinbruk

ANTIBIOTIKA - RETNINGSLINJER, MÅL OG RESULTATER

Lerøy Seafood Group unngår unødvendig bruk av alle antibiotika, inkludert MIAs, CIAs og HPCIAs, i produksjon av all fisk til konsum.

Vi tar sikte på å nå dette målet gjennom omfattende tiltak som involverer sykdomshåndtering, inkludert forebyggende operasjonell praksis, vaksinasjon av all fisk, tidlig diagnose og passende tiltak for å håndtere utbrudd.

Antibiotika blir sett på som den siste utveien, bare brukt i situasjoner der bruk har blitt nøye vurdert av veterinærer som nødvendig for å håndtere en bekreftet sykdomsrelatert situasjon.

Konsernets retningslinjer for bruk av antimikrobielle midler er fullt ut i samsvar med WHOs (Worlds Health Organization) retningslinjer for bruk av medisinsk viktige antimikrobielle stoffer til matproduserende dyr (MIAs): https://www.who.int/publications/i/item/9789241550130  og WHOs liste over kritisk viktige antimikrobielle stoffer til humanmedisinen (CIAs): https://www.who.int/publications/i/item/9789241515528

Gruppen har spesifikasjoner for spesielle varemerker som forutsetter at det ikke brukes noen form for antibiotika i løpet av produksjonstiden. Disse spesifikasjonene er sertifisert av en tredjepart.

Hovedmål: 0 bruk av antibiotika

Bruk av antibiotika i konsernets produksjon av laks og regnbueørret var 0 (null) i 2021.

Risikovurdering og tiltak er på plass for å forebygge farer for våre ansatte knyttet til håndtering av medisiner (inkludert antibiotika), bl.a. med tanke på å hindre antibiotikaresistens.

POLICY: Medisinbruk

KPI:  Medisinbruk

Bruk av antibiotika er nær null i norsk havbruksnæring. Lerøy Seafood Group har en meget restriktiv politikk når det gjelder bruk av antibiotika, og bruk kan bare skje unntaksvis for å ivareta fiskehelsen.

Det overordnede målet er å redusere negativ påvirkning på miljøet og redusere behovet for behandlingstiltak.

Dette medfører etablering av grenseverdier for akseptable nivåer av lus (se detaljer i policy), forebyggende tiltak (som strukturelle tiltak relatert til bruk av lokaliteter, koordinerte operasjoner i geografiske regioner, sonesamarbeid med andre aktører, brakkleggingsperioder mellom produksjonssykluser, god smoltkvalitet og smoltvekt som tiltak for å redusere eksponeringstid i sjøen, bruk av ulike typer fysiske barrierer), monitorering av lusenivåer, biologisk kontroll og behandlingstiltak.

Vi jobber for å minimere nivået av voksne hunnlus per fisk.

KPI: Ingen overskridelser av myndighetsgrenser

Myndighetenes maksimumgrenser for tillatt forekomst av kjønnsmodne lus varierer med årstiden og geografisk plassering av lokaliteter, og er nærmere beskrevet i Lerøy sin Policy for kontroll med lakselus.

Policy: Kontroll av lakselus

KPI: Lus

Tapte fisk er ikke ønskelig både fra et fiskehelse- og velferdsperspektiv og fra et økonomisk perspektiv. Dermed er målet vårt å få så mange individer som mulig gjennom hele produksjonsfasen fra egg til slakting. Tiltak for å oppnå dette er beskrevet under Fiskevelferd og i Policy for fiskehelse og fiskevelferd og Policy for rensefisk

KPI: Overlevelse i avsluttet gruppe: 89%

De ulike avdelingene i konsernets Farming divisjon, bidrar til arbeidet med å oppnå hovedmålet ved å identifisere egne spesifikke mål som påvirker overlevelse. Dette inkluderer land- og sjølokaliteter.

Policy: Fiskehelse og fiskevelferd

KPI: Fiskehelse og fiskevelferd

Vi skal bidra til langsiktig bærekraft og forbedring av forvaltningen av verdens fiskeriressurser.

Vår virksomhet innen fiskeri er basert på fisk som en naturressurs. Vi er avhengig av riktig forvaltning av de forskjellige artene i havet for å kunne drive våre virksomhet i et evighetspespektiv. 

Informasjon om fiskemengder (fangststatistikk), overvåkning av fiskebestander og estimater fra forskere fra mange land danner alle grunnlaget for de fiskekvotene som er etablert.

MSC (MARINE STEWARDSHIP COUNCIL)

MSC anerkjenner godt forvaltet og bærekraftig fiskeri gjennom et sertifiseringsprogram. MSC setter prinsipper og kriterier for bærekraftig fiske som brukes av tredjepart og frivillig sertifiseringsprogram.

Disse prinsippene er:

• Vedlikehold og reetablering av friske bestander av målrettede arter
• Opprettholdelsen av integriteten til økosystemer
• Utvikling og vedlikehold av effektive fiskeriforvaltningssystemer, med hensyn til alle relevante biologiske, teknologiske, økonomiske, sosiale, miljømessige og kommersielle

Lerøys strategi er å støtte godt forvaltet og bærekraftig fiskeri og øke andelen sertifisert fisk.

MSC-sertifisering av torsk og hyse innenfor 12 nautiske mil mistet sertifiseringen i 2021 mens utenfor 12 nm fortsatt er gyldig. Det gjøres en  betydelig innsats fra norske fiskeriforvaltningsmyndigheter for å resertifisere torsk og hyse innenfor 12 nm. Det er fremdelses usikkert når MSC-sertifisering innen 12 nm vil bli oppnådd, dette kan ta flere år.

Les mer her (eng):

Lerøy med sin integrerte verdikjede vil bli mindre berørt av at torsk og hyse innenfor 12 nautiske mil ikke får utvidet MSC-sertifikat. Flere av våre kjøpestasjoner- og produksjonsanlegg ligger i Finnmark, den nordligste delen av Norge som ligger nærmest fiskebankene utenfor 12 nautiske mil. De er alle egnet til å kjøpe fersk fisk fanget utenfor 12 nautiske mil fra både eksterne Lerøy-partnere, samt fersk og frossen fisk fra vår egen trålerflåte i Lerøy Havfisk.

Hovedmål: Øke andelen MSC-sertifisert fisk

I 2021 økte fangstvolumet av MSC sertifiserte arter, vi oppnådde 93%

Bærekraftig forvaltning er sentralt i norsk fiskerinæring, og inkluderer biologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Biologisk bærekraft innebærer at marine ressurser, som fiskebestander, må utnyttes på en måte som gjør at de kan fortsette å fiske inn i fremtiden. Dette forvaltes ved hjelp av kvoter for å unngå overfiske, og disse er basert på bestandsundersøkelser som gjøres hvert år. Sosial bærekraft handler om fordeling av ressurser mellom ulike aktører, som kyst- og havflåten, eller mellom ulike regioner langs kysten. Økonomisk bærekraft betyr at fiske er økonomisk lønnsomt, slik at fiskerne tjener nok til å leve, og at nasjonen Norge tjener på å eksportere sjømat

Råd og anbefalinger fra ICES danner hovedgrunnlaget for fastsettelse av fiskekvoter. Forskere fra medlemslandene forbereder de ulike rådene i grupper og rådgivende utvalg. Etter at ICES har kommet med sine kvoteanbefalinger starter de forhandlinger mellom Norge og andre stater. Når de internasjonale forhandlingene er fullført, start den nasjonale reguleringsprosessen. Fiskeridirektoratet fremmer forslag til det nasjonale
forskriften.

Norge er medlem av fem regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner (RFMOs). Disse er Northeast Atlantic Fisheries Commission (NEAFC) og Northwest Atlantic Fisheries Organization (NAFO). Norge er også medlem av Sørøst-atlantisk fiskeriorganisasjon (SEAFO), Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT) og konvensjonen om bevaring av Antarctic Living Marine Resources (CCAMLR).

Vi er avhengige av bærekraftig forvaltning av marine naturressurser og vedlikehold av rene og produktive havområder. I vårt hoveddriftsområde er mer enn 90 % av all norsk villfisk som landes årlig sertifisert som bærekraftig i henhold til MSC-sertifisert bærekraftig fiskeri. Hovedfangst for Lerøy Havfisk er torsk, hyse, sei og reker hovedsakelig fanget i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet

Forskning og råd fra Havforskningsinstituttet i Bergen og International Council for the Exploration of the Sea (ICES) skal bidra til at fremtidige generasjoner er i stand til å høste de store ressursene i havet og langs kysten.

Et av fartøyene som eies av vårt datterselskap Lerøy Havfisk er en del av Havforskningsinstituttets referanseflåte. Som sådan spiller vi en rolle i å samle inn en betydelig mengde biologiske data som brukes i forskning på fiskebestander. Norge går i forhandlinger med andre land når totale fiskekvoter skal fastsettes. De endelige vedtak om totalkvoter for fiske av ulike arter fattes på grunnlag av bestandsvurderinger og råd om kvoter fra ICES.

Mer enn 90 % av fiskeressursene som høstes av Norge forvaltes i samarbeid med andre land. De nasjonale kvotene i Norge diskuteres av de ulike interessentene under reguleringsmøter som Fiskeridirektoratet har ansvaret for. Disse reguleringsmøtene holdes to ganger i året.

I etterkant av diskusjonene på disse møtene sender Fiskeridirektoratet et forslag til regulering av fiskeriet til Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet gir bestemmelser om fordeling av kvoter til norske fiskefartøy og bestemmelser om fiskeri i form av årlige forskrifter for hver fiskeart.

Vår virksomhet er basert på offentlige tillatelser for fangst av norske fiskeressurser. Retten gitt av disse tillatelsene innebærer lovpålagte forpliktelser når det gjelder aktivitet og levering, samt et ansvar for å fiske bærekraftig. Det er vårt mål å være en "stolt forvalter", og vi har tatt en aktiv tilnærming for å sikre full overholdelse av alle forskrifter som involverer fiskeri.

Vi forvalter naturressursene våre på vegne av samfunnet som helhet, og påtar oss derfor et spesielt ansvar for å sikre bærekraftig drift, og etterlater oss et minst mulig miljøavtrykk. Konsernet overvåker alle ansatte og ledelse for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk og kvotebestemmelser. Konsernet har også samarbeidet med myndigheter, bransjeforeninger og frivillige organisasjoner for å bidra til å motvirke ulovlig fiske, og dermed sikre ressursene for fremtidige generasjoner.

I 2016 inngikk Lerøy Havfisk og de andre involverte i norsk trålindustri Arktisavtalen (Næringsgruppeavtale om torskefiske i den nordlige delen av Nordøst-Atlanteren). Som et resultat av at innlandsisen smelter rundt Nordpolen og at såkalte nye områder blir tilgjengelige, er det utarbeidet et kart som viser de regionene som tradisjonelt fiskes.

Partene i avtalen forpliktet seg til ikke å fiske i farvann nord for disse områdene før havbunnen var kartlagt og det var slått fast at fisket ikke ville forårsake varig skade på sårbare bunnbiotoper. I 2019 ble denne avtalen erstattet med nye norske myndighetsreguleringer med samme effekt.

Regelverket ble implementert etter åpen dialog mellom myndigheter, industri og frivillige organisasjoner. I tillegg til de enorme områdene som er vernet etter den nye forskriften, er det 19 områder langs Kyst-Norge som er vernet mot bunntråling for å beskytte koraller og andre bunnlevende organismer. I tillegg har trålere ikke lov til å fiske innenfor 12 nautiske mil langs hele norskekysten, med unntak av små trålere som har 6 mils grense. Rundt alle Svalbardøyene er det en grense på 12 mil.

Beskyttede områder hvor tråling ikke er tillatt  Source: The Norwegian Fishery Directory

Kombinert med et mer omfattende naturreservat hvor fiske er forbudt og et generelt forbud mot fiske i vann som er grunnere enn 100 meter rundt Svalbard, dekker verneområdet 70.000 kvadratkilometer, ikke inkludert alle tidligere nevnte nye verneområder.

Minste vanndybde på 100 meter beskytter matkilder for dyr som lever på land og fugler som dykker etter mat nær kysten. En rekke andre reguleringstiltak gjelder også, inkludert et forbud mot å fiske dypere enn 1.000 meter for å beskytte potensielt sårbare bunndyrbiotoper i disse områdene.

Deler av fiskeutstyret som brukes av Lerøy Havfisk består av plast- og plastkomponenter. Mistet fiskeredskap som ligger igjen på havbunnen ødelegger sjøen og ødelegger sjømat fanget i den.

Helt siden begynnelsen av 1980-årene har Fiskeridirektoratet gjennomført årlige opprydninger langs den norske kysten, for å fjerne fiskeredskap fra havbunnen - et viktig tiltak for å unngå at fisk og skalldyr blir fanget, eller «spøkelsesfiske» som det kalles. Videre representerer dette generell marin forurensning.

For det meste er tapte fiskeredskaper eller «spøkelsesfiske» representert med gjellgarn, et fiskeredskap som ikke brukes av Lerøy Havfisk-flåten. Heldigvis er det ikke ofte Lerøy Havfisk mister fiskeutstyret, men det har skjedd.

Havfiske, inkludert Lerøy Havfisk, er pålagt av treningsforskriften å rapportere tapte redskaper til norsk kystvakt, og de siste årene har rapporteringen blitt forenklet ytterligere gjennom funksjoner i den elektroniske fangstloggen.

Lerøy Havfisk vil fortsette å bruke tid på å lete etter tapte fiskeredskaper, og vi lykkes oftest med å finne og gjenvinne tapte fiskeredskaper. Dette representerer igjen redusert forbruk, og vil til enhver tid inngå som en del av selskapets handlingsplan for redusert plastforbruk (forutsatt at fiskeri, tau etc. inneholder plast og plastkomponenter).

I tillegg til produksjon av Rognkjeks, kjøper gruppen også leppefisk fra lokale fiskere. Som en del av vårt bærekraftsarbeid har vi besluttet å kreve to ting fra fiskere som leverer rognkjeks til oss.

• Tråden som brukes i fiskefellene må være laget av nedbrytbart materiale.
• Tapt utstyr må rapporteres til Fiskeridirektoratet.

Som hovedregel skal våre aktiviteter ikke påvirke andre arter eller beskyttede naturtyper. Vi fisker bare arter som er forvaltet på en rett måte og ønsker å bruke utstyret som er best for forskjellige arter og naturtyper til enhver tid. Til tross for dette kan vi oppleve utilsiktede bifangster. Disse administreres, registreres, rapporteres og leveres til land.

I akvakultur har vi et spesielt ansvar for villaks da den lever naturlig i norske elver. Vi deltar i ulike interessegrupper som arbeider for å ivareta villaks i Norge.

Våre forskjellige nettsteder har et rovdyrstyringssystem og registrerer og rapporterer risikohendelser, f.eks. hull, infrastrukturproblemer, håndteringsfeil, rapportering og oppfølging av rømningshendelser.

Lerøy Havfisk trålflåte fisker med bunntrål og fanger hovedsaklig fisk i Barentshavet og nord for Svalbard. Dette fisket regnes for å være et av de best regulerte fiskeriene i verden, og det meste er sertifisert av en uavhengig tredjepart (MSC) som bærekraftig fiske.

Bunntråling foregår i de samme områdene år etter år, mest i store dype eller allerede veletablerte felt og i felt med generelt lave nivåer av organisk materiale, med grus og sandbunn, hvor det er få sedimenter som binder CO2.

• Norsk bunntråling foregår i stor grad i områder hvor det er lite sediment som binder CO2, som på grus- og sandbunn.
• I norske farvann foregår fisket stort sett på store dyp, så i den grad sedimenter/CO2 virvles opp er det sannsynlig at dette blir liggende i dypet.
• Norsk tråling foregår i de samme områdene, noe som reduserer den årlige effekten av mulig utslipp av CO2
• Store havområder er allerede vernet i norsk økonomisk sone gjennom frivillig vern av områder hvor det tidligere ikke hadde vært trålvirksomhet (Greenpeace-avtalen) og Arktisavtalen.

For å minimere påvirkningen på havbunnen bruker Lerøy Havfisk gummispoler (bobbins) for å holde trålposen mot bunnen, gummispoler er mindre skadelige for havbunnen enn stålspoler. I tillegg bruker Lerøy Havfisk semipelagiske dører i stedet for bunntråldører, semipelagiske dører veier mindre og legger mindre kraft på havbunnen.

For å unngå å fange småfisk bruker Lerøy Havfisk et sorteringsrist, som sorterer småfisk ut av trålsekken. Ulike sensorer på posen gir indikasjon på hvor mye fisk som fanges.

Store havområder (mer enn 40 %) i norsk økonomisk sone er allerede frivillig vernet gjennom en avtale om å avstå fra fiske i områder hvor det tidligere ikke har vært trålaktivitet.

Vi har også forpliktet oss til ikke å øke trålaktiviteten i de sårbare områdene som blir tilgjengelig når isen trekker seg tilbake på grunn av klimaendringer, før forskning og forvaltning har kartlagt bunnforhold, sårbarhet og muligheter for bærekraftig fiske. Dette er et resultat av godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner, fiskerinæringen og forvaltningen.

Plastavfallet er en trussel mot alt dyreliv i havet. Den finnes på overflaten og helt ned til det dypeste av verdens hav. I løpet av det siste året har plastsåing av havet fått betydelig oppmerksomhet.

Konsernets aktiviteter er basert på liv i sjøen, og vi er avhengige av at sjøen blir forvaltet ordentlig. Det er derfor viktig å prioritere forebygging av plastsøl fra havet.

Policy: Plast

KPI: Plast

Konsernet har flere anstrengelser angående plast. Det siste er prosjektet kalt 50/50-5. I dette prosjektet har konsernet satt seg et mål om å redusere bruken av ikke-resirkulerbar plast med 50 %. Du kan lese mer om dette i neste kapittel.

Andre prosjekter

Fiske etter søppel. Havet og kysten vår er i stadig større grad full av store mengder menneskeskapt avfall. Biter av plast, gummi og andre ikke-nedbrytbare materialer kan forbli i miljøet i hundrevis av år og forårsake skade på dyr og mennesker.

Lerøy Havfisks flåte er involvert i prosjektet «Fishing for litter», et frivillig miljøprosjekt for å rydde opp havavfall fra sjøen, ledet av Miljødirektoratet. Målet er å sende så mye av dette avfallet som mulig til resirkulering, ved å legge til rette for sortering, registrering og resirkulering av alt innsamlet avfall.

Les mer: Fjerne plast og avfall fra havet

Mikroplast. Mikroplast i havet er fortsatt et område der vi mangler informasjon om mengder og konsekvenser. Gruppen deltar i ulike FoU-prosjekter, som fokuserer på å etablere en anerkjent metode for å analysere mikroplast i fisk, samt også å eksperimentere for å identifisere aktiviteter som påvirker nivået av mikroplast i havet.